Byer
Bare 14 fastboende og modige sjeler er igjen i Civita di Bagnoregio. Byen som har fått tilnavnet “La città che muore” – den døende byen – er gjennom århundrene rammet av erosjon, jordskred og jordskjelv.
Picolo Editorial
Den lille landsbyen klamrer seg i dag fast til toppen av det lille som er igjen av den stadig mindre klippen, som ligger nord for Roma, sørøst for Toscana. På kort tid har Civita di Bagnoregio blitt et reisemål for mange, i frykt for at det en dag er for seint.
– Jeg ble født her i dette huset, og frem til jeg ble elleve år bodde jeg her sammen med familien, før vi måtte flytte til den andre delen av Bagnoregio. Det var rett og slett blitt for farlig å bo her, forteller Franca Artemi.
Civita di Bagnoregio er en liten by på en tuffsteinsklippe i Lazio, nord for Roma, som sakte smuldrer bort. Du kommer bare inn til fots over en lang gangbro fra Bagnoregio. Bo i Bagnoregio, der du går til broen, eller i Orvieto en halvtime unna.
Lenkene til hotellene er partnerlenker. Booker du via dem, kan Picolo få en liten provisjon, uten at det koster deg noe ekstra.
Vårt førstevalg: Palazzo Contino i Bagnoregio, en kort gåtur fra broen til Civita. Se ledige rom på Palazzo Contino
Hun og ektemannen Gustavo Coronel flytter nå tilbake til det lille barndomshjemmet, som de stolt viser oss rundt i. Det er nå pusset opp fra grunnen, og optimismen er tilbake i Civita di Bagnoregio. Franca og Gustavo er nå blant dem med adresse i klippebyen.
Vi måtte flytte fra byen. Det ble for farlig å bo her...
Gustavo Coronel og Franca Artemi.
Franca Artemi har sammen med ektemannen Gustavo Coronel pusset opp barndomshjemmet og flytter nå tilbake til Civita di Bagnoregio.
Tidligere var Bagnoregio en stor by. Nå er den delt i to. Det lille som er igjen av den østligste delen, huser nå bare 14 fastboende personer og har fått navnet Civita di Bagnoregio. Den vestligste delen er mindre rammet og kalles bare Bagnoregio, der drøyt 3 000 mennesker har sin adresse.
Problemet med erosjon og jordskred ble forsøkt løst allerede i romertiden. Senere ble det forbud mot beitende dyr og graving, mens det i 1765 ble iverksatt beplanting rundt klippen – alt like forgjeves.
– Da jeg var liten, var det ingen vei opp til landsbyen. Da måtte vi få varene opp til toppen ved hjelp av esler, sier Franca.
Hun husker godt tiden før familien måtte forlate landsbyen. Alle de fastboende samlet seg gjerne til felles måltider eller for å se film, forteller Franca til Picolo.
Lenkene til hotellene er partnerlenker. Booker du via dem, kan Picolo få en liten provisjon, uten at det koster deg noe ekstra.
Broen over til Civita di Bagnoregio
For å besøke Civita di Bagnoregio må man betale en liten avgift, som går med til å sikre landsbyen mot skred og erosjon.
– Hele byen var som en stor familie, forteller Franca om barndommen.
Hun og Gustavo, som opprinnelig er fra Sør-Afrika, giftet seg i kirken, som ligger ved den ene store, åpne plassen i landsbyen og bare noen meter fra Francas barndomshjem.
I dag er det bygget en moderne bro, slik at man kan komme seg helskinnet over kløften mellom de to byene. Frykten for nye ras preget forrige generasjon og førte lenge til fraflytting og forfall. Men det er i dag ingen overhengende fare for nye skred. Klippeveggene er forsterket og det er lenge siden forrige jordras. I dag er ingen av de fjorten fastboende redde for å våkne til nye utrasinger.
– Nå er det trygt, sier Franca og Gustavo, som gleder seg til å ta i bruk sitt nyoppussede hus.
Byporten
Å ta steget inn gjennom den smale passasjen som utgjør byens port, er som å ta steget mange hundre år tilbake i tid.
Turistene må betale en liten avgift for å passere broen over til landsbyen. Pengene går til å ta vare på Civita di Bagnoregio, som har blomstret det siste tiåret. I dag er byen kjent langt utenfor landegrensene og er et av de mest populære turistmålene i Italia.
– Not too many, sier Gustavo, nå vi spør om turistene er velkomne. Han er opptatt av å bevare det som er igjen av landsbyen, men er gjestfriheten selv. Det er Gustavo som vinker oss inn i huset fra tredje etasje, og som villig vekk viser oss alle de nyoppussede rommene.
Huset deres er ikke stort. For oppe på den lille fjelltoppen ligger de små husene tett i tett. Gjerne bare tre-fire meter brede og tre etasjer i høyden. Hver millimeter av huset blir nøye innredet for å utnytte plassen. Når man vet at flere kvadratkilometer har forsvunnet og rast ut, er det ikke rart om hver lille ledige plass blir svært verdifull.
Les mer: Lille Jerusalem – den rødglødende klippebyen i hjertet av Toscana
Å ta steget inn gjennom den smale passasjen som utgjør byens port, er som å ta steget mange hundre år tilbake i tid. Her er stemningen rolig og andektig, nesten sakral og religiøs. Men det er også plass til trivelige barer og restauranter her. Biler har derimot ingen plass i Civita, bortsett fra kommunens små firehjulinger som snirkler seg over broen og inn i de trange gatene for å utføre nødvendig vedlikehold.
Kirken
Bare noen få meter fra barndomshjemmet, giftet Franca og Gustavo seg.
Civita di Bagnoregio
Byen har noen få, men veldig sjarmerende lokale restauranter og vinbarer.
Barndomshjemmet
Det er ikke langt til nærmeste nabo i landsbyen. I huset til venstre vokste Franca opp.
Mange har nå fått tilbake fremtidstroen på Civita di Bagnoregio, som for lengst har fått plass på listen til World Monument Fund, stiftelsen som har som mål å ta vare på historiske steder som er i ferd med å forsvinne.
Men isolasjonen gjennom århundrene har også ført med seg noe veldig fint.
For byen er kjent for å ha bevart sin særegne arkitektur og sine tradisjoner, noe som skyldes at klippen gjennom lange perioder har vært skjermet for påvirkning utenfra. Ikke minst under to verdenskriger som rammet regionen hardt. Den største og vestligste delen av Bagnoregio er ikke på samme måte en vel bevart middelalderby.
Civita di Bagnoregio ble opprinnelig etablert av etruskerne 2500 år før vår tidsregning, og ruver høyt over Tiber-dalen. Tiber er, som mange vil vite, mest kjent for å renne gjennom Roma, som ligger bare 15 mil lenger sør. Landskapet rundt den lille klippebyen minner sterkt om velkjente Badlands i USA. Klippeformasjoner som ligner på havdønninger.
Det har vært minst 13 kjente jordskjelv som har bidratt til utrasningene og jordskredene. Et av de best dokumenterte er fra 1695, da 32 mennesker mistet livet.
Lokal restaurant
La Cantina di Arianna, en av noen ytterst få lokale restauranter i Civita di Bagnoregio.
Mange kombinerer et besøk i Civita di Bagnoregio med en tur innom en annen klippeby. Pitigliano, også kalt “La Piccola Gerusalemme” – lille Jerusalem – er en times kjøretur unna, rett mot vest. I likhet med Bagnoregio er byen plassert på toppen av en bratt klippe. Men i motsetning til Bagnoregio er Pitigliano bygget på hardere stein og er ikke rammet av erosjon eller skred. Pitigliano er like stor som Bagnoregio og har en annen, men like spennende historie å fortelle. Hvorfor byen kalles lille Jerusalem og gløder rødt i solnedgangen, kan du lese mer om her.
Civita di Bagnoregio ligger langt fra nærmeste storby. Den mest kjente destinasjonen i nærheten, er innsjøen Bolsena, med sitt krystallklare vann og mange små landsbyer. Nærmeste by er Roma i sør, cirka to timer unna med bil. Dermed blir det aller enkleste å skaffe seg leiebil, fra nettopp Roma. Eller fra Firenze, som er 2 timer og 45 minutter unna med bil. Merk at det kan være krevende å finne ledig parkeringsplass i nabobyen, men samtidig er det veldig trivelig å ta beina fatt de siste kilometerne mot klippelandsbyen Civita di Bagnoregio.
Det er ikke mange overnattingsmuligheter på selve klippen. Men noen få finnes. Om du ønsker å våkne opp sammen med de 14 andre fastboende, bør du være tidlig ute og bestille rom. Overnattingsalternativene er rimelige og relativt enkle.
Er Civita di Bagnoregio verdt turen? Definitivt. Og selv om det er lenge siden forrige jordskred, vet man aldri hvor lenge man får beholde den unike landsbyen.
Hvor du bør bo, med overnatting inne i Civita, i Bagnoregio og i Orvieto, finner du i guiden vår til å overnatte ved Civita.
God tur til Civita DI BAGNOREGIO
Picolo Editorial
Hotell
En hage ved Piazza del Popolo og utsikt over Arno.
Byen har fått tilnavnet La città che muore fordi den gjennom århundrene er rammet av erosjon, jordskred og jordskjelv. Landsbyen klamrer seg fast på toppen av en stadig mindre klippe, og bare 14 fastboende er igjen.
Civita di Bagnoregio ligger nord for Roma, i regionen Lazio, like ved grensen til Toscana. Den gamle byen Bagnoregio er i dag delt i to: Civita på klippen i øst og Bagnoregio i vest, der drøyt 3000 mennesker bor.
Den lille landsbyen på klippen er et spektakulært syn, og mange reiser dit i frykt for at det en dag er for sent. Noen tidligere innbyggere har også flyttet tilbake, og optimismen har vendt tilbake til byen.
