England

Reise til England: fra Stonehenge til Premier League

Én dag står du foran steiner som ble reist for 4500 år siden, uten at noen helt vet hvorfor. To dager senere sitter du på en tribune der over femti tusen fotballfans synger det samme refrenget. England har plass til begge deler, og til alt som ligger mellom.

Underveis venter dampende romerbad, middelaldergater med skjeve hus, landsbyer der pubene er eldre enn Norges grunnlov, slott du kjenner igjen fra film og fjell som minner mistenkelig om Vestlandet uten fjordene.

Landet er det største av nasjonene iStorbritannia, men fortsatt bare en tredjedel av Norge i areal, med ti ganger så mange innbyggere. Avstandene er korte, så frokost i London og kveldskamp i Manchester går på samme dag.

Under har vi samlet stedene som er verdt turen, maten som har rykket opp en divisjon, og det praktiske du trenger for å få det til. Du rekker mye på en uke, og reiser garantert hjem med en liste over alt du ikke rakk.

Beste steder å besøke i England

Listen går fra det eldste til det nyeste, så du ser landet vokse frem underveis: steinalderen på Salisbury Plain, romerne i Bath, vikingene i York, ullrikdommen i Cotswolds, badelivet på sørkysten, industribyene i nord og slottene som knytter århundrene sammen.

Skal du faktisk reise, er kartet enklere å følge enn kalenderen. Bruk London som inngangsport, ta Brighton på en dagstur sørover og Stonehenge og Bath på en annen vestover, og legg Cotswolds inn på veien mot Oxford. Lenger nord venter York, Lake District, Liverpool og Manchester, som fint lar seg gjøre på samme runde. Slott finner du langs hele veien, fra Windsor rett vest for London til Alnwick og Durham helt nord. Toget dekker alt bortsett fra landsbygda. Der trenger du bil.

Stonehenge: slik kommer du innenfor sperringene

Ingen vet hvorfor de står der. Steinene veier opptil 25 tonn, ble slept på plass for 4500 år siden, og gåten er halve grunnen til at folk kommer. Med vanlig billett ser du dem fra stien, bak et tau. Vil du inn i selve sirkelen, må du booke Stone Circle Experience, English Heritage sin ordning for små grupper før åpning eller etter stengetid, og plassene går tidlig. Ellers er første tidsluke 09.30 det beste valget, med lavt morgenlys og nesten ingen folk. Ettermiddagen gir lange skygger, mens det er tettest mellom elleve og halv tre. Siste innslipp er uansett to timer før stengetid.

Bath: romerbad, verdensarv og Thermae Bath Spa

Knappe timen med bil nordvestover ligger byen som vokste frem rundt Storbritannias eneste naturlige varme kilder. Roman Baths ligger seks meter under dagens gatenivå. Fra terrassen ser du rett ned på Great Bath, et rektangulært basseng der kildevannet damper i rundt 40 grader. I romertiden lå bassenget under et tak som ruvet 20 meter over vannflaten, og i skyggen holdt vannet seg klart. Taket falt ned for over tusen år siden, og siden har bassenget ligget åpent mot himmelen. Derfor er vannet grønt av alger på alle bildene du har sett av Bath. Nede ved bassengkanten går du på store steinheller romerne selv la, med tårnet på Bath Abbey som bakteppe. Vannet fylles og tømmes fortsatt gjennom rørene og avløpet romerne bygde, etter en metode som ikke er endret på to tusen år. De gamle blyrørene er også grunnen til at du ikke får ta på vannet. Vil du smake, tappes det rent i Pump Room like ved. Georgianerne drakk det som medisin, og med 43 mineraler i smaker det deretter, men de fleste tar en slurk for tradisjonens skyld.

Tilbake oppe i byen er alt honningfarget stein, og resten av ettermiddagen går til fots. Du krysser Pulteney Bridge uten å merke at du er på en bro, siden butikkene står tett langs begge sider, og ender foran den georgianske halvmånen Royal Crescent. Hele byen er verdensarv, både romertiden under bakken og den georgianske byen over.

Bade i romerbadene får du derimot ikke. Til det ligger Thermae Bath Spa hundre meter unna, der to timer i takbassenget, dampbadene og det store innebassenget koster rundt 45 pund.

London: byen du aldri blir ferdig med

Hovedstaden gir deg alt på én gang. British Museum og Tate Modern koster ingenting, West End spiller hver kveld, og Tower of London har voktet elva siden normannernes tid. Big Ben og Buckingham Palace tar de fleste første gangen, men det er ettermiddagene som fester seg: en pub i Soho, marked i Borough, solnedgang fra en bro over Themsen. Hva som fortjener plass på din liste, finner du i reiseguiden vår til London.

York: vikingbyen bak Englands lengste bymur

To timer nordover med tog fra London ligger byen vikingene tok i 866 og døpte Jorvik. På Jorvik Viking Centre er et helt kvartal av vikingbyen bygget opp igjen i full størrelse, rett over utgravingen det bygger på, og du fraktes gjennom i små vogner på skinner, sakte nok til å få med deg detaljene, og med lyd og lukt som drar deg helt inn i vikingtiden.

Oppe i dagens by ligger bymuren, 3,4 kilometer og den lengste bevarte i England. Du går på toppen av den, høyt over gateplan, med utsyn ned i bakhagene og bort mot katedralen. Hele runden tar rundt to timer og koster ingenting, med et par korte strekk på gateplan der muren mangler. Ned fra muren kommer du rett i The Shambles, der andreetasjene er bygget ut over gata fra begge sider og nesten møtes på midten. Overhengene ga slakterne som holdt til her skygge for kjøttet. Ryktet vil ha det til at gata inspirerte Diagon Alley i Harry Potter, og butikkene som selger tryllestaver der har lite imot påstanden.

Katedralen du så fra muren er York Minster, en av de største gotiske i Nord-Europa, og det tok 250 år å reise den.

Trenger du en pause etterpå, har byen en søtere side. Rowntree-familien bygde sjokoladeimperiet sitt her, og det lages fortsatt seks millioner KitKat i York hver dag. Selve fabrikken er stengt for besøkende, men på York's Chocolate Story ved King's Square får du omvisning, smaksprøver og din egen sjokolade å ta med hjem.

Cotswolds: gylne landsbyer mellom Oxford og Bath

Åsene mellom Oxford og Bath er stedet å senke tempoet. Landsbyene er murt i den samme gylne kalksteinen som Bath, og de beste øyeblikkene kommer når du parkerer og går.

I landsbyen Bourton-on-the-Water renner elva Windrush rett langs hovedgata, med lave steinbroer over. I Burford faller hovedgata bratt ned mot en middelaldersk bro over den samme elva, mellom gamle vertshus og antikvitetsbutikker.

Kirkene virker for store for bygdene de står i, men de ble reist da ullen herfra var blant Europas mest ettertraktede varer. Siden flyttet industrien nordover, og landsbyene ble liggende omtrent slik de sto.

Mest fotografert er Arlington Row i Bibury, en husrekke fra 1300-tallet som i ti år prydet innsiden av britiske pass. Vil du høyere opp, tar det tre kvarter til fots fra Broadway opp til Broadway Tower, og på klarværsdager ser du inn i 13 engelske grevskaper.

Toget stopper bare i noen få av tettstedene, så bil er det enkleste. Har du ikke det, går det organiserte bussturer med guide fra Oxford, Bath og London.

Brighton: Palace Pier, Royal Pavilion og Seven Sisters

En time med tog sør for London ligger englendernes eget feriested, og fra stasjonen er det ti minutters gange ned til sjøen. Brighton Palace Pier stikker 525 meter ut i Den engelske kanal fra midten av strandpromenaden, med rullesteinstrand på hver side og spillehaller, karuseller og fish and chips ute på selve brygga.

Bading er populært på begge sider av brygga, og livreddere holder vakt fra slutten av mai til første helg i september. Steinbunnen skråner bratt, så det blir dypt fortere enn på en sandstrand. Vil du ha varmere vann, ligger Sea Lanes lenger øst på promenaden, et 50-metersbasseng med filtrert sjøvann på 19 grader året rundt.

Bak strandpromenaden begynner The Lanes, en labyrint av smug fra 1500-tallet med gamle puber og over 40 gullsmeder på noen få gater, flere enn noe annet sted i landet utenom London. Går du videre nordover, tar North Laine over med 300 uavhengige butikker, platebutikker, vintage og vegetarkafeer i tett rekke, og loppemarkedet Snoopers Paradise midt i det hele.

Vegetarkafeene er ingen tilfeldighet. Brighton har landets største LGBTQ-miljø og flere veganske restauranter per innbygger enn noen annen britisk by, og regnes som den mest liberale byen i Storbritannia. Kommer du i august, tar Brighton Pride over gatene i to dager med parade, konserter og dragshow.

Mellom de to strøkene ligger Royal Pavilion, byens mest særegne bygning. Det er lystslottet prinsregenten, senere Georg 4., bygde da han gjorde Brighton til motested for overklassen, med indiske kupler utenpå og kinesiske interiører innenfor. I bankettsalen henger en lysekrone på over ett tonn i klørne på en sølvdrage. I dag er hele slottet museum.

Fra november til februar samler stærene seg i skumringen over havet mellom Palace Pier og skjelettet av West Pier, som brant i 2003 og fortsatt står igjen ute i sjøen. Flokken vrir seg i figurer i noen minutter før den forsvinner inn under Palace Pier for natten. På de beste kveldene i desember er de titusenvis, men antallet har falt de siste årene. Til gjengjeld koster det ingenting, og du ser det fra promenaden midt i byen.

Vil du lenger ut, tar Coaster-bussen deg østover til Seven Sisters i South Downs nasjonalpark på rundt en time. Stien følger klippekanten opp og ned over alle sju toppene fra Cuckmere Haven til Birling Gap, sju kilometer uten flate partier underveis. Orker du ikke klatringen, går det en flat grussti langs elva ut til stranden i stedet, forbi sauer på beite og en dal full av trekkfugler.

Ved Birling Gap venter kafé og en trapp ned til steinstranden, og lenger øst reiser Beachy Head seg 162 meter rett opp av havet. Vil du ha mer natur av dette kaliberet, må du helt til motsatt ende av landet.

Lake District: Englands høyeste fjell og dypeste vann

Nordvest i landet ligger Englands største nasjonalpark. Fjellsidene speiler seg i vann etter vann, stiene er merket og velbrukte, og båtene på Windermere går året rundt mellom Bowness, Ambleside og Lakeside. Vil du opp, tar Scafell Pike deg til Englands høyeste punkt på 978 meter, en tur på fire til seks timer fra Wasdale Head. Vil du ha utsikten uten å bruke hele dagen, gir Catbells på 451 meter storslått utsyn over Derwentwater på to til tre timer.

Lengst vest ligger Wastwater, det dypeste vannet i landet, med rasmasser som stuper rett i vannflaten på den ene siden og Great Gable og Scafell Pike i enden. Utsikten fra sørvestenden er den samme som nasjonalparken bruker i logoen sin.

Ved Keswick står steinsirkelen Castlerigg fra omtrent samme tid som Stonehenge, men her er det verken gjerder, billetter eller åpningstider. Den ligger åpen døgnet rundt med fjell på alle kanter, en halvtimes gange fra sentrum.

Lenger sør, i landsbyen Near Sawrey, står Hill Top slik Beatrix Potter forlot det, med møblene og tingene hennes på plass. Gården kjøpte hun for honoraret fra Peter Kanin. Rommene er så små at bare noen få slipper inn om gangen, så tidsbillett må bestilles på forhånd, og huset er stengt fra november til februar. Reiser du med små barn, er The World of Beatrix Potter i Bowness et enklere alternativ, der figurene fra bøkene er gjenskapt i kulisser du kan gå gjennom.

Mellom Windermere, Ambleside, Grasmere og Keswick klarer du deg fint uten bil. Toget går til Windermere via Oxenholme, og buss 555 binder tettstedene sammen. Skal du vestover til Wasdale og Wastwater, bør du derimot ha bil, for dit går det knapt busser utenom sommeren.

Herfra er det heller ikke langt ut av England. Carlisle ligger drøyt en mil fra Skottland, og fra Penrith tar toget deg til Edinburgh på halvannen time, så turen kan like gjerne fortsette i Skottland som sørover igjen.

Liverpool: Beatles, Anfield og Royal Albert Dock

Sør for fjellene ligger Liverpool, der det spilles livemusikk i Mathew Street hver eneste kveld. I kjellerlokalet Cavern Club i den samme gata spilte The Beatles nesten 300 ganger før verden visste hvem de var, og klubben er fortsatt en scene og ikke et museum. På museet The Beatles Story følger du historien videre, og vil du ha hele pilegrimsferden, ligger Penny Lane, portene til Strawberry Field og barndomshjemmene til John og Paul noen kilometer sør for sentrum. Magical Mystery Tour-bussen fra Albert Dock kjører innom alt sammen på et par timer, men husene ser du bare utenfra. Vil du inn, må du booke National Trusts omvisning, som går med minibuss fra Liverpool South Parkway.

Royal Albert Dock fra 1846 er byens andre tyngdepunkt. Pakkhusene i rød murstein rommer i dag museer, restauranter og gallerier, og de store bymuseene her koster ingenting å gå inn på. Noen hundre meter unna reiser Liverpool Cathedral seg som den største kirken i Storbritannia, og du kan ta deg opp i tårnet for utsikt over byen og Mersey.

Og så er det Anfield, der over 61 000 stemmer synger You'll Never Walk Alone før avspark, og det gir frysninger selv om du holder med noen andre. Utenom kampdag går omvisningen daglig og tar deg gjennom spillertunnelen, ut på trenerbenken og opp på Kop-tribunen, med lydguide også på norsk. Har du fått smaken på engelsk fotballkultur, ligger neste stopp trekvarter unna med tog.

Manchester: Premier League, mat og livemusikk

Manchester United og Manchester City deler samme by, og med Haaland på Etihad reiser nordmenn dit uansett hvilket lag de holder med. Billettene forsvinner fort, så vær ute i god tid hvis du planlegger fotballtur til England. Byen som en gang kledde verden i bomull har brukt de siste tiårene på å bli noe helt annet, med to michelinstjerner i gamle fabrikkstrøk og en musikkscene som ga oss både Joy Division og Oasis. Se hva som venter i reiseguiden vår til Manchester.

Engelske slott: fra Hogwarts til Windsor

Slott finnes over hele landet, og tre skiller seg ut. Mest berømt er nok Alnwick Castle, slottet du så innledningsvis, som ligger lengst nord nær skottegrensen og har vært setet til hertugen av Northumberland i over 700 år. Murene spilte Hogwarts i de to første Harry Potter-filmene, og på selve gressplenen fra flytimescenen kan du låne en sopelime, få en leken innføring av slottets egne trollmenn og ta bildet som får det til å se ut som du svever, gratis med billetten. Er du mer Downton Abbey enn Potter, kjenner du kanskje igjen slottet som Brancaster Castle.

Vil du ha ekte kongelig prakt, ligger Windsor Castle en halvtime vest for London, verdens eldste og største bebodde slott og fortsatt en av kongens residenser. Her ser du vaktavløsning på utvalgte dager og St George's Chapel, der dronning Elizabeth 2. er gravlagt sammen med ti andre monarker.

Midt imellom, i Midlands, venter Warwick Castle, en middelalderfestning som i dag drives som ren opplevelse, med ridderturneringer, falkeshow og verdens største fungerende kastemaskin fyrt av på gårdsplassen.

Vil du følge trollmannssporet videre, tar du toget til Durham. Her dannet Durham Cathedral og Durham Castle korridorene på Hogwarts i de to første filmene, og de to normanniske bygningene troner side om side på en odde i elva Wear, sammen et av Englands eldste verdensarvsteder.

Engelsk mat: sunday roast, oster og tre michelinstjerner

I en landsby med 400 innbyggere ved Lake District ligger L'Enclume, det første stedet utenfor London og sørøst i landet som fikk tre michelinstjerner. Samme landsby, Cartmel, ga dessuten landet oppskriften på sticky toffee pudding som alle andre har kopiert siden. Det sier det meste om hvor engelsk mat står i dag.

Ukas viktigste måltid er likevel søndagsmiddagen. Utover ettermiddagen fylles pubene av familier som spiser sunday roast, altså stek med yorkshirepudding, ovnsbakte poteter og rikelig saus. Ølet ved siden av er gjerne cask ale, håndpumpet opp fra kjelleren og servert svalt fremfor iskaldt, nettopp for at smaken skal komme frem.

Ost får du overalt, men det hjelper å vite hva du skal be om. Britene lager over 700 navngitte oster, og den enkleste veien inn er en ploughman's på puben, et fat med ost, brød, syltet løk og eple. Vil du smake deg gjennom flere, står ostediskene på Borough Market i London og i gårdsbutikkene i Cotswolds med navn du aldri har hørt, og de aller fleste lar deg prøve før du kjøper.

Vil du ha kontrasten, tar du afternoon tea med scones om ettermiddagen og curry om kvelden. Chicken tikka masala er like mye en del av engelsk hverdag som søndagssteken, og de tetteste samlingene av curryhus finner du langs Brick Lane i London og Curry Mile i Manchester.

Reisetips for England

Å reise til England er ukomplisert. Direktefly fra Oslo til London tar rundt to timer, og Norwegian, SAS og British Airways flyr ruten gjennom hele dagen. Flere norske byer har direkterute til Manchester, et smart utgangspunkt hvis fotballen og fjellene frister mest. Vel fremme er landet som skapt for togferie, med landsbygda som unntaket der du trenger bil. Bestill billettene noen uker i forveien, for advance-billetter koster ofte en brøkdel av prisen på avreisedagen.

Husk at Storbritannia krever elektronisk innreisetillatelse (ETA) for nordmenn. Søknaden gjøres i den offisielle UK ETA-appen eller på GOV.UK, koster 20 pund og gjelder for flere innreiser over to år. Valutaen er britiske pund, prisnivået ligger nær det norske i London og merkbart lavere jo lenger nord du kommer, og klokken går én time bak Norge.

Mai til september gir de lyseste kveldene, fotballsesongen ruller fra august til mai, og i desember lukter byene av gløgg og stekte mandler. Vil du unngå regnet, hold deg sør og øst; det er fjellene i vest som tar unna mesteparten av det. Uansett hvor du lander, står det et tog klart. Det vanskeligste blir å velge retning.